|
Tannstein |
||||||||||||
|
|
||||||||||||
Tannstein er forkalket bakteriebelegg og mineraler som sitter
fast på tennene. På denne tannsteinen har det lett for å hefte seg nye
bakterier som kan gi opphav til betennelser i tannkjøttet og vond lukt. Det
vanligste er å få tannstein på innsiden av tennene i underkjeven, spesielt på
underkjevefortennene, og på seksårsjekslene i overkjeven. Grunnen til at det
er mest tannstein her, er at de store spyttkjertlene har sine utførselsganger
i disse områdene. I spyttet finnes det mineraler, blant annet kalsium og
fosfater, som felles ut på tannoverflaten når det er for mye av dem i forhold
til det omgivelsene kan ta unna. Tannstein kan ikke
fjernes ved hjelp av en vanlig tannbørste. Det må gjøres av en tannlege eller
tannpleier med instrumenter som er spesielt konstruert for tannsteinsfjerning.
Det er viktig at tannstein fjernes regelmessig for å hindre at det oppstår
tannløsningssykdom eller vond lukt i munnen. Hvor ofte den bør fjernes, vil
avhenge hvor mye det enkelte menneske danner. Hos mennesker som danner ganske
lite tannstein og har et friskt tannkjøtt ved hver kontroll, kan en til to
ganger pr. år være et passende intervall. Hos mennesker som er disponert for
tannløsningssykdom og der tannsteinen kryper ned langs rotoverflaten,
er mye hyppigere rensning nødvendig. Noen mennesker har redusert evne eller
vilje til å rengjøre tennene og for disse kan hyppig rengjøring og
tannsteinsrens hos tannhelsepersonell være å anbefale. Det er ikke noe
fasitsvar på hvor ofte man bør gå til tannlegen for å gjøre dette,
hyppigheten må bestemmes ut i fra den enkeltes tannhelse over tid og evne til
å ta vare på tennene. Endel nye tannkremer og
skyllevæsker har en viss evne til å redusere tannsteinsdannelse, men de kan
ikke erstatte tannsteinsrensingen hos tannlegen. |
||||||||||||
|
|
||||||||||||
|
|